BROCHURE#5 PEYI NOU PAT KRAZE, NI LAVI PAT CHÈ
Jèn nan jerasyon m, lè manman nou te kònn
voye n nan mache, lavi pat chè. Avèk yon ti senk kòb wouj yo, nou te konn achte
yon kòb siv, yon kòb pwav, yon kòb jiwòf, yon kòb lay e yon kòb pèsi.
Avèk ti senk kòb wouj la, timounn te kònn
achte yon wayal: wayal la, se te kasav ak manba ki gen souli sòs salèz ki te
fèt avèk zonyon oswa echalòt.
Avèk ti senk kòb wouj la, timoun lekòl te
konn achte yon fresko, oubyen yon ti vè pistach griye, oswa yon chanmchanm.
Chanmchanm lan, se pistach griye ak mayi griye, moulen ansanm, e yon mete
plizyè kiyè nan yon fèy papye solid. Ou pa bezwen mande ki kantite dlo timounn
te konn bwè, paske lè nou finn manje chanmchanm lan, nou te santi n kore. Tout
sa yo, sete altènativ timoun te genyen nan tan lontan, nan moman rekreyasyon.
Lè maten, anvan n al lekòl, nou te konn manje
mayi moulen ak aransò, oubyen mayi moulen ak zaboka, oubyen pen bere ak manba
avèk akasan. Pat genyen zafè kònflèks enpòte. Sa w tande a, nou genyen enèji
pou n fonksyone pandan tout jounen an.
Men elas, c’était le bon vieux temps, qui
part si loin, et qui tarde à revenir, mais qui reviendra à coup-sûre avec Dr. Roland
Fleurizier, le Secrétaire Général du MNPRH
(Mouvement des Nationaux Progressistes pour le Redressement d’Hayti).
Jounen jodi a, peyi a bezwen kantin eskolè ak
restoran inivèsitè. Jounen jodi a, peyi a bezwen: des écoles
professionnelles, écoles d’éducation civique et morale, à l’intérieur de
Centres d’accueil et de réinsertion sociale pour les enfants de la rue, les enfants orphelins et les enfants
soldats. Peyi a bezwen pou
sistèm kanalizasyon yo refèt, pou netwaye tou ego, pou n konstwi nan mòn yo sa
Agwonòm yo rele courbes de niveau pou n
evite ewozyon, eboulman, glissement de terrain, tè arab kap glise al nan lanmè,
fòk nou konstwi Gabyon (sa yo rele grillages en pierres sèches), et plus en
aval des collecteurs d’alluvions pour avalanche de d’ébris et coulées de boue
pa al envahi mounn ki konstwi anba mòn yo. Konsa na evite inondations, pertes
en vies humaines et pertes de bétails, tankou bèf, kabrit.
Epitou, fòk
nou asfalte anpil wout, avan pou n ta panse al nan eleksyon malatchong.
Poukisa nou di saa?
Jounen jodia,
1)
genyen preske
800 mil kat elektoral ki soti omwen 2fwa nan bases de données Ofis Nasyonal
Idantifikasyon (ONI);
2)
genyen 1
milyon 500 mil moun ki kouri kite depatman Lwès, sa ki reprezante preske 65% kò
elektoral la . Nan kondisyon sa yo, kijan nou vle kite eleksyon pike kole pran
an organize nan Peyi a ? Kidonk, entansyon yo, se kenbe pouvwa, au-delà du 7
fevrier 2026.
Cela une fois compris, le MNPRH demande
vivement à la jeunesse haytienne, aux hommes et femmes du pays en dehors, aux
hommes et femmes de loi, à la Diaspora haytienne et aux intellectuels de tout
acabit, de former un faisceau derrière le Secretaire General du MNPRH pour la
gouvernance provisoire du pays, pendant trois ans, et MNPRH promet de vous
faire Cadeau du reste, car il est capable de créer des milliers d’emplois en un
temps records, et restaurer l’autorité de l’Etat en Hayti. Poum pwopte kay la, fòk
mwen antre anndan l. Depuis 2009, Hayti est livre aux vautours. À bon entendeur
(…)!
.gif)
0Comments